Læringsdesign

Nå har jeg kommet til arbeidskrav 11 i MOOC studiet ‘IKT i læring’. Arbeidskravet er om læringsdesign og siden jeg ikke er lærer eller underviser selv, så tar jeg utgangspunkt i et tenkt opplegg på jobben min. Kanskje ikke akkurat tenkt opplegg, for vi innfører nå sharepoint på jobben og jeg skal bidra i opplæringen.

Så tema for læringsdesignet er altså en innføring i sharepoint

Jeg vil bruke ADDIE og den didaktiske diamant i planleggingen.

 

Jeg tar utgangspunkt i John Biggs "constructive alignment". Biggs opererer med tre nivåer på undervisning:

Jeg ønsker å legge meg på nivå 3 i planleggingen som fokuserer på det studentene gjør. Undervisningen skal støtte opp omkring læringen.

Jeg tar utgangspunkt i ADDIE-modellen når jeg lager selve læringsdesignet. ADDIE er en modell for å designe og utvikle lærestoff, der bokstavene står for Analyze, Design, Develop, Implement og Evaluate.

 

ANALYSE

Tema: Sharepoint, nivå 1

Grupper: Seksjonsvis

Rammefaktor, antall timer: 2

Gruppens forutsetninger: dette er fagpersoner innen barn og unges psykiske helse, så kunnskapen er relativt liten. Noen har mer erfaring.

Læringsmål:

Kunnskapsmål:

• Skal vite hva et prosjekt er
• Skal vite hva et prosjektrom
• Skal vite hvem som definerer og oppretter et prosjekt

Ferdighetsmål:

• Skal kunne legge inn og hente ut dokumenter i et prosjektrom
• Skal kunne sette dokumenttype på et opplastet dokument
• Skal kunne legge inn og huke av oppgaver i et prosjektrom
• Skal kunne oppdatere kalenderen i et prosjektrom
• Skal kunne legge inn data i nyhetsfeeden

DESIGN - utforming av læringsobjektiv

Arbeidsmåte: all undervisning vil foregå på nett i sharepoint.
Rammefaktor: Deltakerne skal sitte med hver sin PC for å prøve oppgavene selv i et prosjektrom.


DEVELOP - utvikling av læringsøkten

Læringsøkten i detalj (innhold):

1.      Introduksjon til sharepoint        20 min

            a.      Hva er et prosjekt i RBUP

            b.      Hva skal ligge i prosjektrom?
       c.      Hvem kan definere og opprette prosjektrom

            d.      Hva med arbeid som ikke er definert som prosjekt?

            e.      Gjennomgang av utseende til prosjektrommet og hvor du finner det.

 

2.      Dokumenter. 40 min

a.      Hvilke dokumenttyper kan man velge mellom?

b.      Opplasting av dokumenter og setting av dokumenttype

c.      Lage nytt dokument i sharepoint og hente frem mal 

d.      Deltakerne skal selv få prøve å laste inn dokumenter

      3.      Pause og kaffepåfyll, 5 minutter

4.      Oppgaver, 20 min

a.      Hvilke type oppgaver legges inn her

b.      Hvordan legge inn oppgaver

c.      Hvordan huke av for utførte oppgaver

d.      Hvem kan definere og tilordne oppgaver?

e.      Deltakerne skal selv prøve å legge inn oppgaver

5.      Kalenderen, 20 min.

a.      Hvordan legge inn data i kalenderen

b.      Hvilke data skal legges inn i kalenderen i prosjektrommet?

c.      Kalenderen i prosjektrommet contra deltakernes egne kalendre

d.      Deltakerne skal selv legge inn data i prosjektrommet

6.      Nyhetsfeeden, 10 min.

a.      Hvordan virker nyhetsfeeden

b.      Hva legges inn i nyhetsfeeden i prosjektrommet?

c.      Deltakerne skal selv prøve å legge inn data

7.      Avslutning, 5 min

a.      Veien videre

b.      Forslag til endinger av opplegget?

IMPLEMENT - gjennomføring av økten

Læringsøkten skal kjøres i alle seksjoner. Tidspunkt for opplæring avtales med seksjonsledere. Læringsøkten skal være utført i alle seksjoner innen 20. desember.


EVALUERING

Vurdering: jeg ønsker å gjennomføre tester etter hvert element jeg gjennomgår. Vi har et test-prosjektrom hvor deltakerne skal:

• Legg inn dokumenter jeg har lagt på et testområde
• Gi dokumentene riktig type
• Legge inn oppgaver som jeg har predefinert for dem
• Legge inn  arbeidsoppgaver i kalenderen
• Lage egne dokumentbibliotek og sette rettigheter på biblioteket

Om bruk av Web 2.0 i undervisning

Dette innlegget er en del av arbeidskravet i MOOC studiet 'IKT i læring'. Arbeidskravet går ut på å lage en presentasjon om Web 2.0 og jeg har valgt å se på produktet KAHOOT.

Arbeidskrav 10 web 2.0

Arbeidskrav til modul 8. Oppgave 2 og 3 - Beskriv formativt bruk av digitale tester

Jeg har brukt opplegg  2 i forrige blogginnlegg når jeg har laget en test

Beskrivelse av testen.

Foreldreopplæringen har vi når barna er på trening. Jeg vil gjennomføre testen i plenum. En enkel test i bruk av kompass, ekvidistanse, farger på kartet osv.

Spørsmål nr 1:

Spørsmål nr 2:

Spørsmål nr 3:

Spørsmål nr 4:

Arbeidskrav til modul 8. Oppgave 1 - Beskriv formativt bruk av digitale tester

Jeg er ikke lærer, og ønsker derfor å lage en oppgave som er relatert til jobb og to oppgaver som er relatert til opplæring i orientering, siden dette er en idrett hele familien driver med.

Formative vurderingen foregår underveis, og kan virke som en motivasjon og rettesnor for deltakerne.


Opplegg 1

Kontekst: En kort beskrivelse av den aktuelle undervisningssituasjonen

Vi skal bruke sharepoint i vårt prosjektarbeid og alle skal lære seg dette.

Overordnet mål for opplegget

Test av det vi har gått igjennom på første kursdag.

Krav til forberedelse

Jeg skal gjennomføre en test for å se hvor mye deltakerne har lært seg. Testen lager jeg i Socrative (www.socrative.com). Dette er en gratis, web-basert tjeneste. Det kreves kun at man registreres seg.

Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Alle har tilgang til egen PC. Vi har hatt et to-timers brukerkurs i sharepoint hvor vi har gått gjennom hvordan vi laster dokumenter inn i prosjektrommet, hvordan vi legger inn data i kalenderen og hvordan vi legger inn oppgaver som skal gjøres. Vi skal ha en ny to-timers sekvens hvor vi skal se på hvordan vi inviterer deltakere inn i prosjektrommet og hvordan vi setter rettigheter på dokumenter/områder. Testen på hvor mye de lærte forrige gang tar vi i starten av denne sekvensen.

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster.

Testen gir deltakerne en repetisjon av det vi lærte forrige gang samtidig som det gir en pekepinn på emner som bør gjennomgås på nytt. Det setter også deltakerne i sharepoint ‘modus’ slik at vi tar opp tråden der vi stoppet forrige gang.

Mulige fallgruver du ser for deg.

Utfordringen er å lage gode spørsmål som kan tjene som en repetisjon av stoffet vi gikk gjennom forrige gang..

Opplegg 2

Kontekst: En kort beskrivelse av den aktuelle undervisningssituasjonen

Denne gangen vil jeg bruke testen i foreldreopplæring i orientering.  

Overordnet mål for opplegget

Foreldre som har små barn i orienteringsklubben skal lære seg grunnleggende ferdigheter i orientering.

Krav til forberedelse

Her vil jeg prøve en variant med en test FØR vi starter opplæringen. Foreldrene kan noe og dette vil gi en oversikt over hvor mye de kan og hvor vi skal legge ‘listen’. Testen lager jeg også her i Socrative (www.socrative.com).

Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Foreldreopplæringen har vi når barna er på trening. Jeg vil gjennomføre testen i plenum. En enkel test i bruk av kompass, ekvidistanse, farger på kartet osv.

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster.

Foreldrene kan diskutere litt seg imellom mens vi kjører testen. På denne måten blir de også litt mer kjent med hverandre samtidig som de kan teste ferdighetene sine før vi starter opplæringen.

Mulige fallgruver du ser for deg.

Det er sannsynligvis stort spenn i hva foreldrene kan, så noen vil kanskje ta litt mer plass enn andre hvis vi kjører testen i plenum.

Opplegg 3

Kontekst: En kort beskrivelse av den aktuelle undervisningssituasjonen

Denne gangen vil jeg også bruke testen i foreldreopplæring i orientering.  

Overordnet mål for opplegget

Foreldre som har små barn i orienteringsklubben skal lære seg grunnleggende ferdigheter i orientering.

Krav til forberedelse

Foreldreopplæringen går over flere treningskvelder. På nest siste treningskveld vil jeg gjennomføre en Kahoot. Alle får beskjed om å ta med seg mobil eller nettbrett og jeg har med prosjektor og lerret.

Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Vi tar testen som avslutning på nest siste kveld. Jeg vil vise bilder for hvert spørsmål og ha spørsmål om f.eks:

-         høydekurver hvor de skal si om det går opp eller ned

-         kompasskurs hvor de skal si hvilken retning de skal gå

-         karttegn

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster.

Dette er en artig test med litt konkurransepreg. Foreldrene får repetert stoffet og jeg får en oversikt over hva vi bør ta litt nøyere på siste opplæringskveld.

Mulige fallgruver du ser for deg.

At det er dårlig nett på klubbhytta.

MOOC - arbeidskrav nr 7: Åpent innhold

MOOC-studiet ‘IKT i læring’ har jeg nå kommet til arbeidskravet i modul 7 – Åpent innhold.

Siden jeg ikke er lærer eller underviser selv, så tar jeg utgangspunkt i et tenkt opplegg.

Siden jeg selv har studert geografi, ønsker jeg å bruke dette faget og jeg ønsker å se på noen av de viktigste epokene i jordens historie.

 Overordnet mål

• Elevene skal kjenne til de viktigste epokene i jordens historie:

o   Prekambrium (urtiden) varte i 4 milliarder år

o   Kambrium startet for ca 543 millioner år siden og varte i nesten 50 millioner år.

o   Karbon:startet for  350 millioner år siden (150 mill år etter at Kambrium var over)

o   Kritt: startet for 140 millioner år siden, (150 millioner år etter at Karbon var over)

o   Tertiær: startet for ca 65 millioner år siden og sluttet for ca 2 millioner år siden

o   Kvartærtiden begynte for ca 2 millioner år siden

• Elevene skal bli komfortable med å bruke nettet for å innhente mer informasjon og bruke åpent innhold i egne oppgaver.

Valg av åpent innhold

Lars Krogstad har laget en fin serie på fem YouTube videoer som tar for seg epokene (lenkene til videoene ligger i bildeteksten):

Prekambrium:

https://www.youtube.com/watch?v=i_0qtvUgMFw

      

Kambrium:

https://www.youtube.com/watch?v=foCmY3xR2GQ

Karbon:

https://www.youtube.com/watch?v=YYUaFVzspO8

Kritt:

https://www.youtube.com/watch?v=ZVnTomhZvoI

Tertiær og Kvartærtiden:

https://www.youtube.com/watch?v=LK0ZYb9mAEw

Kvaliteten på innholdet i videoene er svært bra og Lars Krogstad har gjort en stor jobb med å formidle de viktigste epokene i jordens historie.

Etter at de forskjellige epokene er gjennomgått, kan elevene få i oppgave å innhente mer informasjon fra nettet samt finne frem til bilder (åpent innhold, for eksempel fra www.ndla.no) og stoff de kan bruke for selv å skrive et sammendrag fra epokene.

MOOC - arbeidskrav nr 5: Et vurderingsopplegg

I MOOC-studiet ‘IKT i læring’ har jeg nå kommet til arbeidskravet i modul 5 – et vurderingsopplegg. Oppgaven sier:

Skriv om et digitalt vurderingsopplegg du har gjennomført som har vært vellykket, eller beskriv en plan for et opplegg som du kan tenke deg å prøve ut i praksis basert på det du har lært i denne modulen.

Siden jeg ikke er lærer eller underviser selv, så tar jeg utgangspunkt i et tenkt opplegg.

Siden jeg selv har studert geografi, ønsker jeg å bruke dette faget og jeg ønsker å se på kvartærtiden i jordens geologiske historie.

Kvartærtiden er den geologiske perioden i jordens historie som vi lever i og omfatter de siste 2,6 millioner år. Perioden kjennetegnes av hurtige endringer der klimaet skifter mellom kaldere (istider) og varmere (mellomistider) faser. Mellomistidene kunne vare fra 10 000-30 000, mens Istidene hadde en mye lengre levetid, opptil 100 000 år. En mellomistid er hva vi lever i dag, da jorden ikke er dekket av is.

 Overordnet mål

• Elevene skal bli komfortable med å bruke IKT i undervisningen
• Elevene skal aktivt ta del i utformingen av undervisningen og få eierskap til den
• Oppnå læringsmålene

 

Faglige mål. Elevene skal kjenne til dette:

• Kvartærtidens plassering i jordens geologiske historie
• Klimaendringene i kvartærtiden
• Dyrenes utvikling gjennom kvartærtiden
• Menneskets utvikling gjennom kvartærtiden
• Avleiringene og bergartene som ble dannet i kvartærperioden

Krav til forberedelser fra lærerens side:

• Lage fremdriftsplan for perioden de skal lære om kvartærtiden
• Hva skal læres?
• Delmål (emner) underveis
• Når og hvor mange summative tester?
• Planlegge den formative vurderingen underveis
• Test i forkant. Hvor mye kan elevene? Testen har som mål å sette elevene i læringsmodus og motivere til økt engasjement i læringsøkten
• En til to evalueringer underveis hvor elevene kan komme med tilbakemelding.
• Undervisningen kan justeres noe etter evalueringene.
• Repetisjon av lærestoffet underveis  ved hjelp av Kahoot
• Planlegge den summative vurderingen på slutten av perioden
• Flervalgstest for å sjekke hva de har lært. Testen kan tas flere ganger

Jeg ville i denne fasen brukt den didaktiske relasjonsmodellen i planleggingen.

Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster:

• Elevene deltar mer aktivt og dette gir økt motivasjon
• Læreren kan sjekke status underveis og eventuelt endre

Mulige fallgruver:

• Mengden av tester underveis. Dette må planlegges nøye slik at det ikke tar overhånd
• Alle må ha tilgang til enten mobil, nettbrett eller datamaskin for tester underveis. Kahoot-testene kan gjøres i grupper derom ikke alle har tilgang.
• Ikke alle elevene vant til å bruke IKT. Det må være en god gjennomgang av dette før det benyttes.

Mulige fallgruver tas med i planleggingen ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen.

 

 

Aldri for sent å lære

‘Den som er for gammel til å lære, har trolig alltid vært for gammel til å lære.’ Dette er et sitat av Henry S. Haskins, en amerikansk aksjemegler og forfatter (1875 – 1957). Et utrolig godt sitat. Hjernen vokser hele livet, men du må trene den for å holde den i god form. Ny forskning viser at det fins biologiske forklaringer på hvorfor det er mulig å lære noe nytt, og huske det, når du er høyt opp i årene, se https://www.nrk.no/livsstil/hjernen-vokser-hele-livet-1.1314302.

Så her er jeg, 57 år og ‘student’ på NTNU. Ved siden av full jobb har jeg kastet meg på MOOC-studiet ‘IKT i læring’. Jeg koser meg med studiet.

Hva er et MOOC-studie?

MOOC står for Massive Open Online Courses og ble startet for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av tid, sted og økonomi. MOOC kjennetegnes gjerne av at de foregår på nett, det er også i utgangspunktet gratis og uten studiepoeng.  Men ingen regel uten unntak: ‘IKT i læring’ har 15 studiepoeng.

Hva er IKT?

IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og dette gjennomsyrer hele samfunnet vårt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon.

Gjennom de siste par tiårene har begrepet IKT fått en nærmest eksplosiv utbredelse i næringslivet og i utdanning og forskning. Og de private hjem. Har du noen gang tenkt på hvordan det ville vært hvis du ikke hadde mobiltelefon eller en datamaskin? Telefoner, datamaskiner, lesebrett, e-post, blogg, Skype, Facebook, Twitter fantes ikke for bare noen få år siden.

IKT i læring

Studiet IKT i læring har så lang gitt meg flere muligheter i den digitale verden. Jeg lærer om pedagogisk bruk av læringsplattform (LMS), videoproduksjon, flipped classroom, formativ og summativ vurdering, digitale tester, samarbeidsverktøy, Web 2.0, PLN, åpent innhold og opphavsrett, læringsdesign og mye mer, se mer på http://www.mooc.no/course/ikt-i-laering/.

 

Kurset består av 15 moduler, hvor hver modul utgjør ca ett studiepoeng. Dette blogginnlegget er arbeidskravet i fjerde modul. Etter at jeg er ferdig med femte modul kan jeg ta første eksamen og forhåpentligvis kunne få 5 studiepoeng i IKT i læring i min CV. På dette studiet kan jeg nemlig velge å avslutte etter 5, 10 eller 15 studiepoeng. Målet mitt er å få 5 studiepoeng før jul og ta ha 15 studiepoeng ‘i lomma’ i løpet av våren.